'Depth of Joy': Slik påvirker IONIQ 5 N menneskelige følelser

• Hyundai har gjort et eksperiment i Norge, som testet om kjøring av IONIQ 5 N hjelper mot de tyngende følelsene av vinter og mørke

• I prosjektet målte en hjerneforsker 'Depth of Joy', og fant positive følelsesmessige effekter etter kjøreturen

• Studien tyder på at teknologi kan forbedre trivsel, noe som igjen vil sette fart på videre forskning

Det sies ofte at kjøring gir glede. Men når man vurderer de mørke vinterforholdene som påvirker oss i her i de nordlige områdene av Europa, får denne følelsen en større betydning. Spørsmålet melder seg: Kan bilkjøring ha en positiv effekt mot vinterdepresjonen?

Med Rjukan som bakteppe, hvor vintrene gjerne strekker seg langt ut utpå året, solen glimrer med sitt fravær i de mørkeste månedene og temperaturene ofte synker godt under frysepunktet, har Hyundai gjennomført et sosialt eksperiment for å svare på det spørsmålet.

I løpet av fire dager fikk en gruppe lokale deltakere fra Rjukan-området, som sliter med sesongbasert affektiv lidelse, muligheten til å teste IONIQ 5 N. Resultatene utforsket potensialet denne elektriske sportsbilen har for å løfte humøret og gi glede, satt i sammenheng med vinterdepresjonen.

Måling av gledens dybde

For å avdekke potensialet IONIQ 5 N har i å påvirke humøret, hentet eksperimentet inn hjerneforsker Shani Tal for å måle «Depth of Joy», eller «DOJO» – en ny måte å utforske den følelsesmessige effekten av å kjøre en heftig bil.

IONIQ 5 N var den perfekte modellen for eksperimentet, siden den representerer et nytt segment av førerfokuserte, høytytende elbiler med ny teknologi og peformanceegenskaper. Med en maksimal effekt på 650 hk og et dreiemoment på 770 Nm, kan IONIQ 5 N akselerere fra 0 til 100 km/t på bare 3,4 sekunder og nå en toppfart på 260 km/t. Den heftige elbilen er utstyrt med banebrytende funksjoner som N Grin Boost, N Drift Optimizer og N Launch Control og leverer ren ytelse og spenning.

Eksperimentet ble satt opp for å dykke dypt inn i deltakernes psyke, med fokus på en rekke biometriske målinger av DOJO. Gjennom nevrovitenskap brukte Tal og hennes team Arousal-Valence Matrix for å kartlegge følelsene til deltakerne. Modellen bruker to dimensjoner av affektive responser, valens – som avgjør om opplevelsen oppfattes positivt eller negativt – og opphisselse – intensiteten i opplevelsen.

Ved hjelp av en EEG-hette (elektroencefalogram) og et hjerne-datamaskingrensesnitt (BCI) for å vise elektrisk aktivitet i hjernen, fokuserte eksperimentteamet på beregninger som alfakraft og alfa-asymmetri (som representerer valens) mens en biometrisk hudsensor registrerte elektrodermal aktivitet (EDA) og hjertefrekvensvariabilitet (HRV) (måling av opphisselse).

Det vitenskapelige prosjektet ble metodisk utført, og begynte med rekruttering av 20 deltakere som var disponert for å oppleve vinterdepresjonen. Dette sikret et ideelt bakteppe for å vurdere den potensielle effekten av IONIQ 5 N.

Det eksperimentelle designet omfattet tre avgjørende faser: baseline-målinger tatt før testkjøringene, tiltak under testkjøringene og vurderinger etter testkjøring om langsiktige effekter - hver avbrutt av spørreskjemaer og detaljerte biometriske opptak.

Da deltakerne la ut på sine prøvekjøringer, var forventningen synlig, med hvert øyeblikk fanget av videoopptak og biometriske sensorer. Med en hypotese forankret i forventningen om å øke DOJO under prøvekjøringene, forventet Tals team en representasjon av DOJO som innkapslet både valens- og opphisselsesdimensjoner av affektive responser. Resultatene ble antatt å avsløre en økning i DOJO under kjøring, etterfulgt av en vedvarende forhøyet glede etter eksperimentet.

Så til resultatene

Gjennom en omfattende analyse av både fysiologiske og selvrapporterte data, avslørte eksperimentet overbevisende funn knyttet til å kjøre IONIQ 5 N.

Kvantitativ analyse viste at 75 prosent av sjåførene opplevde en merkbar positiv emosjonell respons etter prøvekjøringen. I gjennomsnitt viste deltakerne en kraftig økning på 28 prosent i den utforskende DOJO-metrikken sammenlignet med baseline, med et positivt reaksjonsområde på opptil 67 prosent etter prøvekjøringen, noe som antydet at IONIQ 5 N kan fremkalle positive følelsesmessige responser over et mangfoldig spekter av deltakere.

Kvalitative data gjentok disse følelsene, da 87,5 prosent av deltakerne rapporterte å føle seg mer positive etter å ha kjørt IONIQ 5 N sammenlignet med baseline. Denne tilpasningen mellom subjektive erfaringer og fysiologiske responser bekreftet modellens potensial for å forbedre følelsesmessig velvære.

Blant de ulike biometriske målingene fremsto EDA som den mest innflytelsesrike, og denne viste en gjennomsnittlig endring på 22 prosent på tvers av alle deltakerne. Alfa-asymmetrien viste en overraskende økning på 17 prosent i gjennomsnitt, noe som indikerer mer positiv emosjonell tilstand.

HRV-analyse viste en nedgang i opphisselse for 62,5 prosent av deltakerne, med en gjennomsnittlig nedgang på 14 prosent etter kjøring. Dataene bekrefter at kjøring av IONIQ 5 N tar DOJO til nye høyder.

Mens disse funnene ga et overbevisende grunnlag for begrepet DOJO som et teoretisk rammeverk for å vurdere følelsesmessige responser, understreket eksperimentet også behovet for videre forskning og validering. Likevel står resultatene som et bevis på Hyundais forpliktelse til innovasjon og selskapets urokkelige streben etter å forbedre menneskelige opplevelser gjennom banebrytende bilteknologi.

Gnistrende glede

I dette eksperimentet ble konseptet DOJO målt for første gang – en milepæl i å utforske følelsesmessige responser på kjøreopplevelser. DOJO står frem som et mål som gir innsikt i de følelsesmessige reaksjonene etter å ha kjørt IONIQ 5 N under tøffe vinterforhold i Norge.

Mens bioanalyse i sammenheng med kjøring ikke er et helt nytt konsept, er eksperimentets unike fokus på vintervær og dets innvirkning på deltakere som lider av depressive symptomer banebrytende. Dette gjør forsøket til en nytenkende utforskning av den emosjonelle dynamikken hos normale personer som gjennom vinteren beveger seg på isete veier og under mørke forhold.

Utover bilkonteksten vekker eksperimentet dype spørsmål om skjæringspunktet mellom menneskelige følelser, teknologi og miljøfaktorer. Det åpner døren for videre forskning på de bredere implikasjonene av biometrisk analyse for å forstå og forbedre menneskelige erfaringer i ulike sammenhenger.

Til syvende og sist strekker forpliktelsen til innovasjon seg utover teknologisk utvikling, og resonerer med en dypere forståelse av menneskets natur og potensialet til å øke følelsesmessig velvære - selv under de mørkeste forholdene. Når man vurderer implikasjonene av DOJO, fungerer eksperimentet som en modell for fremtidig utforskning av teknologi og menneskelige følelser.